Fakta om europeisk hummer.

Hmmerfiske pågår nå for fullt. Her følger en fakta artikkel om den europeisk hummer.
med det Latinsk navn: Homarus gammarus

Fakta om europeisk hummer.
Latinsk navn: Homarus gammarus
Familie: Nephropidae
Utbredelses-, gyte- og beiteområde: På stein- og grusbunn, helst hvor de kan lage huler med flere innganger. Vanligst fra 5−40 meters dyp. Langs kysten fra svenskegrensen til Trøndelag, og sporadisk i Nordland, for eksempel Tysfjord.
Alder ved kjønnsmodning: 5−7 år.
Størrelse ved kjønnsmodning: 76−85 mm ryggskjold (22 til 25 cm totallengde). Minst ved Hvaler, gradvis større mot vest og nord.
Maksimal alder: 60 år (engelsk eksemplar).
Maksimal størrelse: Fanges sjeldent over 130 mm ryggskjold (35 cm totallengde).

Europeisk hummer:
I hele etterkrigstiden frem til 1960-tallet var Norge blant de land i Nord-Europa med de største fangstene av hummer.

Inntektene fra hummerfisket var store og viktige for mange yrkesfiskere på kysten. Fangstene lå årlig mellom 600 og 1000 tonn. De siste 25 årene har de offisielle fangstene vært under 100 tonn, og siden ca. 1987 har de variert mellom 30 og 60 tonn hvert år.

Man finner hummeren vanligvis fra 5 til 40 meters dyp. I norske farvann lever hummeren langs kysten fra svenskegrensen til Trøndelag, og sporadisk i Nordland, for eksempel Tysfjord.

Hummeren lever hovedsakelig på hardbunn med skjulesteder i steinrøyser, kløfter eller i huler under store steiner. Ved mangel på steinbunn graver hummeren huler i fastpakket sand og leirbunn. Den ligger rolig i skjul om dagen, og jakter aktivt på byttedyr om natten. Hummeren er generelt lite aktiv om vinteren når sjøtemperaturene er lave.

En undersøkelse i Sverige viser at hummerens diett i hovedsak består av eremittkreps, kongesnegle, børstemark og blåskjell. Den spiser også det som måtte være tilgjengelig av åtsel.

Hummeryngel under 7 cm er aldri påvist i utbredelsesområdet. Denne bunnslår seg ved ca. 3−4 cm totallengde. Larven har fire pelagiske stadier (juli−august). Larvene i de to siste stadiene er dyktige svømmere. Bare de to første stadiene er funnet i planktonundersøkelser.

Tross iherdig innsats har man ennå ikke funnet yngel på ”fyrstikkeskestørrelse” verken i Norge, Storbritannia, Irland eller Italia. En rekke fisk og krepsdyr, særlig leppefisk, ulke, torsk og strandkrabbe, jakter på nylig utsatt hummeryngel. Det er derfor nærliggende å tro at når hummeren begynner å leve på havbunnen er det viktig å leve de første årene fullstendig skjult.

Undersøkelser fra Kvitsøy i Rogaland viser at noen hunner begynner å legge ut egg ved 22 cm totallengde. Ved 25 cm er alle hunnene kjønnsmodne, men kjønnsmodningen kan variere fra område til område. I Tysfjord i Nordland er det ikke uvanlig å finne rognhummer på 18 cm. Ved hvilke størrelser man finner rognhummer ser ut til å være likt for Vestlandet og Sørlandet.
Forplantning skjer hos hummeren om sommeren, i tilknytning til skallskifte. Når hunnen skifter skall har hannen anledning til å pare seg og overføre pakker med sperm (spermatoforer). Oppbygging av innrogn (eller hoderogn) tar ca. ett år, hvorpå eggene legges ut og festes på svømmeføttene under bakkroppen. Videre tar det om lag ett år før eggene klekkes, og de frittsvømmende larvene slippes. Det skjer i løpet av de tre sommermånedene. Fargen på larvene kan variere. Både rødlige, grønnlige og blålige larver er observert.

Etter klekking lever hummerlarvene fritt i vannmassene, og i denne perioden skifter den skall 3 ganger. I det siste stadium er hummeren 15–20 mm lang og ligner en minihummer. På dette stadiet endrer larven svømmeadferd og søker mot bunnen for bunnslåing.

Forsøk har vist at hummer kan bunnslå seg på grus, skjellsand og mudderbunn. Hva slags bunn den ville hummeryngelen egentlig fortrekker vet vi ikke.

Kilde: Havforskningsinstituttet | Postboks 1870 Nordnes | 5817 Bergen | Tlf.: 55 23 85 00